En skrivemåte for trigonometriske funksjoner som er vanlig i de fleste læreverk er \(\sin^2 \phi = (\sin \phi)^2\). Det gir mindre skriving og «penere» beregninger med enhetssirkler, men gir mindre konsistent notasjon i høyere studier. Siden det er \(\sin\) som har eksponent ville det naturlig bety \(\sin(\sin(\phi))\), men det er ikke en beregning som blir gjort i videregående skole. På Casio-kalkulatoren som de fleste elevene våre bruker er tasten for invers sinus merket \(\sin^{-1}\), for å vise at det er funksjonsoperatoren som en tar invers til.
Selv om skrivemåten er vanlig, er det noen andre enn meg som misliker den. Blant annet Carl F. Gauss. Sitert i «Trigonometric delights«:
sin² φ is odious to me, even though Laplace made use of it; should it be feared that sin² φ might become ambiguous, which would perhaps never occur . . . well then, let us write (sin φ)², but not sin² φ, which by analogy should signify sin (sin φ).
Litt graving i referanser fant originalteksten, fra en brevveksling mellom Gauss og H.C. Schumacher. Deres brevvekslinger ble utgitt i bokform i 1861 og er nå digitalisert og gjort tilgjengelig på archive.org. Det aktuelle brevet fra 23. september 1839 har jeg klippet et fra under. Skoletysken min er litt rusten, men det engelske sitatet over virker noe fritt oversatt. Uansett har det fått med hovedmeningen, og jeg gleder meg til å gå i gang med trigonometri og å stå i opposisjon til læreboken.
